X
 

Portugal har den største økonomiske sonen til havs i Europa, og en engasjert politisk ledelse ser hen til norsk ekspertise i utviklingen av havøkonomien sin. Videre har Portugal det største programmet under EØS-midlene er rettet mot marin forvaltning, med en ramme på 19 millioner euro. Ambassaden har i den senere tid fremmet næringslivssamarbeid innen særlig marin bioteknologi og fornybar energi til havs, med god deltakelse fra norske bedrifts- og forskningsmiljøer. Aktiv promotering i media har gjort Norge og norsk havekspertise til et referansepunkt i Portugal, og etterspørselen etter norske bidrag på feltet øker. I Portugal har Norge en aktiv og åpen partner innen havsektoren, inkludert overfor EUs utvikling av maritim politikk og «blå» vekst

 Ambassaden i Lisboa har som strategisk mål å styrke det politiske og økonomiske samarbeidet med Portugal om havrelaterte spørsmål.

Portugal har den største eksklusive økonomiske sonen til havs i Europa. Norge har den nest-største. Den portugisiske regjeringen er i full gang med å utvikle havsektoren sin og særlig havøkonomien. Statssekretæren for havet, Manuel Pinto de Abreu (PhD i oseanografi), leder dette arbeidet. Portugal har presentert dokumentasjon på utstrekningen av kontinentalsokkelen sin til Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrense og venter på beslutning om ytterligere utvidelse.

Med utgangspunkt i de betydelige havressursene ønsker Portugal å forsterke utnyttelsen av mineraler og hydrokarboner, sjømatindustri (fiskeri og oppdrett), marin bioteknologi, fornybar energi til havs (vind, bølge og biomasse), havneutbygging (Sines er en av Europas beste dypvannshavner) og sjøturisme. Slik vil en fornye landets maritime identitet og igjen dra nytte av havet til økonomisk vekst, sysselsetting og velstand. 

Portugisiske myndigheter har flere ganger overfor ambassaden ytret ønske om et nærmere samarbeid med Norge om utviklingen av havøkonomien.

Ambassaden i Lisboa prioriterer derfor styrket bilateralt samarbeid innen havsektoren:

  1. Politisk samarbeid om utviklingen av europeisk havpolitikk
  2. EØS-midlene
  3. Næringslivssamarbeid
  4. Promotering av norsk havekspertise
  5. Deltakelse på arrangementer om havrelaterte tema

1. Politisk samarbeid om utviklingen av europeisk havpolitikk

EU har de siste årene utviklet en aktiv politikk på havområdet. Unionen har en egen integrert maritim politikk og har utviklet en «blå» vekststrategi for den maritime sektoren. I tillegg utvikles det strategiske dokumenter for de regionale havbasengene (Adriaterhavet og Det joniske hav, Atlanterhavet, Nordishavet, Østersjøen, Svartehavet, Middelhavet og Nordsjøen). Havsektoren prioriteres i flere av EUs programmer, ikke minst i utformingen av det nye forskningsprogrammet Horizon 2020. Portugal er meget opptatt av å bidra med innspill til EU-kommisjonen om utvikling av havøkonomien, og særlig til handlingsplanen for Atlanterhavsstrategien og utformingen av Horizon 2020.

Ambassaden har utmerkede forbindelser til portugisiske havmyndigheter og særlig til Statssekretariatet for havet. Norge har et godt ry i Portugal mht. havekspertise og havøkonomi, og ambassaden inviteres til å kommentere utviklingen av de portugisiske innspillene til EU-kommisjonen.

Ambassaden anbefaler derfor et tettere og mer strategisk samarbeid med Portugal som europeisk kyststat, både med tanke på sterke økonomiske forbindelser mellom havøkonomiene våre, og med tanke på samarbeid om politiske spørsmål, så vel bilateralt som multilateralt, med spesielt blikk på utviklingen av EUs maritime politikk og utnyttelsen av EUs forskjellige fond. Slik vil vi kunne påvirke prosesser slik at de går i favør av våre interesser og i tillegg være informert om utviklingen av EU-programmer som stiller midler til veie for havsektoren og den «blå» økonomien.

2. EØS-midlene

Portugal er tildelt 58 millioner euro under EØS-finansieringsordningen 2009-14, og det største programmet i mekanismen er integrert marin forvaltning med en ramme på 19 millioner euro. De to pre-definerte prosjektene i programmet er hhv. anskaffelse av et marint forskningsfartøy og kartlegging av havbunnen.

Havforskningsinstituttet i Bergen er for tiden i involvert i samtaler med den portugisiske programoperatøren om muligheten for å stille som norsk programpartner.

Videre har det bilaterale fondet betydelige midler tilgjengelige for aktiviteter som kan styrke samarbeidet på dette feltet.

3. Næringslivssamarbeid

Ambassaden har i næringslivsarbeidet spisset innsatsen primært mot to felt: marin bioteknologi og fornybar energi til havs. Dette er på bakgrunn av de mulighetene som nå byr seg i Portugal, samt den «kritiske massen» og kompetansen som eksisterer på disse feltene. Samtidig støttes norske næringslivsinteresser innen maritim sektor for øvrig.

I desember 2010 ble det organisert en konferanse om marin bioteknologi i Lisboa i samarbeid med våre lokale partnere Konferansen bragte sammen sentrale aktører fra myndighetssiden, forskningsinstitusjoner og næringsliv for å drøfte mulighetene innen marin bioteknologi i Portugal og potensialet for bilateralt samarbeid.

I etterkant fulgte ambassaden opp med en spørreundersøkelse der deltakerne fremhevet kommersialisering av marin bioteknologi som den viktigste utfordringen fagmiljøene i dag står overfor. Dette ble temaet for et ekspertmøte som ble holdt ved Universitetet i Faro, Algarve i oktober 2012 med deltakelse fra bedrifter, forskere og investorer innen blå bioteknologi. Innovasjon Norge orienterte om programmet sitt for bedriftsstøtte til SMBer. Drøftelsene og de etablerte kontaktene følges nå opp av ambassaden.

I november 2012 organiserte ambassaden i samarbeid med den velrenommerte portugisiske organisasjonen Wave Energy Centre (WavEC) en konferanse om fornybar energi til havs. Portugals satsing på offshore fornybar energi ble presentert av den portugisiske havministeren, Assunção Cristas, og statssekretæren for energi, Artur Trindade, deltok i en diskusjon om tariffene for fornybar-sektoren.  Ulike pilotprosjekter for vindkraft, bølgekraft og biomasse ble omtalt av aktører fra næringslivet og forskningsinstitusjoner. De to offentlige investorene, Investinor og Portugal Ventures, deltok. Diverse teknologiske prototyper ble fremmet, bl.a. av Statoil, Straum og Aak.

Det ble også organisert en lang rekke bedriftsmøter, herunder med investorer. Ambassaden er nå i ferd med å analysere tilbakemeldingene fra konferansen og bedriftsmøtene, og er i dialog med WavEC om oppfølgingen. Det kan f.eks. være aktuelt å organisere ekspertmøter, besøk til Norge, mv.

Det er kommet meget positive tilbakemeldinger fra så vel norske som portugisiske miljøer om nytten av samlingene. Finansiering er ofte nevnt som en spesiell utfordring, og dette ble derfor gjort til et hovedmoment under ekspertmøtet om marin bioteknologi oktober d.å. og på konferansen om fornybar energi til havs i november.

Ambassaden legger videre opp til et samarbeid innen havovervåkning som et resultat av et prosjekt under EØS-finansieringsordningen.

Det er dessuten stor interesse på portugisisk side for norsk ekspertise innen dypvannsteknologi, og ambassaden følger også opp bedriftskontakt relatert til havneutbygging i Sines, sør for Lisboa.

De viktigste norske aktørene innen dette næringssegmentet og som har deltatt på ambassadens arrangement, er følgende: Innovasjon Norge og Investinor; Biotech North, SINTEF, MabCent (UiT), MarBank, Uni Research, Runde Miljøsenter, Q Pharmaceuticals, Scandiderma og Inven2; INTPOW, Statoil, Kongsberg, DNV, Windcluster Mid-Norway, Straum og Aak. Disse har vært aktivt benyttet i utformingen av programmene og innspill, og ønsker fra dem vil være retningsgivende for ambassadens videre arbeid.

4. Promotering av norsk havekspertise

For å styrke omdømmet til Norge, EØS-midlene og norsk havkompetanse, har ambassaden inngått en rammeavtale med et kommunikasjonsbyrå. Byrået har bidratt til organisering av media-lunsjer i residensen, formidlet intervjuer med ambassadøren, fremmet arrangementene våre i portugisisk media og bistått i forberedelsene til pressereiser til Norge. Siste reise hadde norsk havøkonomi som tema og inkluderte tv, radio og skrivende presse. Programmet var lagt til Ålesund og Tromsø, der deltakerne bl.a. besøkte verftsindustri, sjømatbedrifter, Norsk maritimt kompetansesenter, Universitetet i Tromsø og Fylkekommunen.

Denne promoteringen har skapt betydelig omtale i portugisisk media. Det er nå merkbart økt oppmerksomhet og kunnskap om Norge som havnasjon og om EØS-midlene i Portugal. Dette passer meget godt med satsingen som portugisisk side selv har på utviklingen av havøkonomien, hyppig omtalt i media.

5. Deltakelse på arrangementer om havrelaterte tema

I forlengelse av mediapromoteringen har ambassaden aktivt deltatt på havrelaterte arrangementer, herunder de mange konferansene om holdes om ulike havtema. Dette har resultert i en styrket kompetanse på ambassaden om utviklingen av den portugisiske havsektoren, og ikke minst et sterkt utvidet og godt vedlikeholdt nettverk innen havmiljøene. Ambassaden bys på et mangfold av havarrangementer, og ambassadøren inviteres stadig til å holde innlegg i diverse fora, alt fra havkonferanser og universitetskurs, via sjømatpromotering og næringslivsforeninger, til investorgrupper.

Norge har alltid vært vel ansett i Portugal, ikke minst pga. den betydelige handelen med klippfisk – bacalhau. Nå seiler Norge opp som en foretrukket partner innen maritim og marin sektor som sådan, både pga. av vår betydelige havekspertise og -økonomi, og de mange kontaktene som allerede er etablert mellom norske og portugisiske fagmiljøer på feltet. Med den europeiske utviklingen innen havsektoren og den økte oppmerksomheten mot den «blå» økonomien opplever ambassaden en tiltakende interesse for samarbeid med Norge på feltet.

Konklusjon

Norge har en sterk tilknytning til havet. Vår geografi, historie, kultur og identitet er knyttet til havet. Petroleumsnæringen, sjømatproduksjonen, verftsindustrien og den maritime transportnæringen er verdensledende, og beregninger tyder på at vekstpotensialet i havsektoren fortsatt er enormt. Kombinert med den strategiske prioriteringen av nordområdene er de norske interessene knyttet til havrommet av avgjørende betydning.

Vi er en havnasjon som operer på en internasjonal arena med sterk konkurranse og mange aktører. I denne konteksten tror ambassaden at Norge vil kunne nyte godt av et tettere samarbeid med et mindre EU-land som Portugal, med samme type geografisk og kulturell tilknytning til havet som vi har og med mange felles interesser. Riktignok er den portugisiske havøkonomien mindre utviklet enn den norske, men hav-ressursene er svært omfattende og landet har en lang og variert maritim historie. De portugisiske ingeniør-institusjonene er av meget høy kvalitet, og mange selskaper og banker har en solid internasjonal profil. Det er bl.a. mye handel og investeringer mellom Portugal og andre portugisisk-språklige land (Brasil, Angola, Mosambik, osv.).

Ifm. et besøk av statssekretær Pinto de Abreu til NTNU Marin og Marintek tidligere i høst, ble det av Maritim 21 etterpå uttrykt at få land i Europa tenker så likt som Norge om forvaltningen av havrommet som det Portugal gjør. Med felles politiske og økonomiske interesser burde derfor mye ligge til rette for økt samarbeid om utviklingen av havrommene våre.

 

News

15. 02. 2017

NORCOWE presentations at DeepWind'17...

read more >>

16. 12. 2016

New laser tracker and cameras in place at the Motion Lab...

read more >>


Calendar/ Upcoming Events

24. august 2017

Frokostseminar havvind...

read more >>